For hvert år blir vi litt eldre, men også visere. For hver lille rynke og "bump" eller sår på kropp eller sjel, får vi større innsikt i hvordan vi ønsker at vårt liv skal være og veien vi vil gå for å bli den beste vi kan være. Det er opp til oss selv hele veien, og vi kan ikke alltid skylde på andre for at det ikke ble som vi ønsket eller håpet.  

Jeg tror det er alt for vanlig at vi kvinner, mammaer, venninner, kjærester/koner og ansatte/eiere i arbeidslivet og sjonglører av alle disse hattene opplever at vi er alt for opptatt til å stoppe opp og sjekke om vi har kontakt mellom kropp og sinn. 

Hvor ofte stopper du opp og tar en pause for å ta en innsjekk på om det du gjør er i tråd med det ønsket du har for hvordan du ønsker å leve livet ditt? Det er viktig å stoppe opp en gang imellom for å fokusere på vår emosjonelle helse ( i tillegg til den mentale helsen) slik at vi kan gjøre riktige valg for oss selv.

Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har gjort dette i store deler av livet mitt. Jeg skulle ønske jeg hadde valgt å leve mer bevisst tidligere, og ta valg som var i tråd med mine verdier og det jeg ønsket for min eget liv. 

Det kan ofte virke som det er et klart skille mellom kropp og sinn, men det er ingen tvil om at disse to må samarbeide for å få en best mulig helse på alle måter. Det er litt som hva som kom først av høna og egget. Har du det dårlig kroppslig, vil sinnet merke det og vise versa.  Du kan ikke ha det ene uten det andre!

Vår mentale helse er like viktig som den fysiske helsen. Om vi stadig utsetter oss for stress og at vi ikke lever i samsvar med våre verdier, vil vi merke dette på kroppen både mentalt og fysisk. Vi blir mer sårbare for blant annet:

Depresjon og angst

Mindre aktivitet

Dårlig søvn

Mer alvorlig sykdom ( høyt blodtrykk, diabetes osv)

Dårlig matvaner

Samtidig er det ikke alltid lett å bryte vaner og endre disse. Jeg skulle gjerne hatt en bryter som slo seg på når kroppen ikke fikk nok positiv oppmerksomhet! Vi kan lære oss å kjenne igjen signaler kroppen gir, og bryte negative mønstere rasker for hver gang . For opp og ned går det, og ingen er perfekte. Jeg har hatt stor nytte av å visualisere mitt indre trafikklys, og fått mange positive tilbakemelding på denne teknikken fra ansatte jeg rådgir i barnehager.

 Jeg stopper opp og kjenner etter hvor pusten min er ( oppe i brystet eller nede i magen), uro i magen, spenninger i kroppen. Om dette ikke er på plass, tenker jeg at jeg nå har gått fra grønt til gult, og jeg må aktivt gjøre noe for å ikke komme på rødt. I en stresset hverdag kan det være lett å glemme selv om det da er enda viktigere. Men jeg jobber med saken og har blitt flinkere til å roe ned og sette tydeligere grenser for meg selv.v.

En viktig livslærdom har for meg vært å lære å sette grenser for meg selv i møte med andre og også i møte med meg selv. Å sette emosjonelle grenser for oss selv er ikke alltid så lett. Eller å finne de tingene i livet som tømmer oss for energi eller får oss til å føle oss mindre verdt eller ikke gode nok. De unge i dag får virkelig dette mitt i fleisen på sosiale medier, men jeg tror ikke vi midt i livet er helt fritatt heller. Jeg har ved flere anledninger valgt å slutte å følge en del blogger eller "venner" på sosiale medier fordi det gjør noe med meg. Enten at jeg blir opprørt/nedstemt eller ikke orker mer av det perfekte. Vi må være mer bevisst på hva som påvirker oss, og luke ut det negative og fylle på med gode, oppløftende aktiviteter. 

For meg er fysisk aktivitet noe som fyller mine energilager. Eller en av dem da. Her er det ikke " one size fits all ", så vi må finne aktiviteter som passer oss og som vi liker.

Om du liker å løfte vekter, plukk opp de vektene.

Om løping er tingen for deg, snør på deg skoa.

Om yoga gir deg energi, namaste.

Listen er lang over aktiviteter vi kan velge, men tror du skjønner hva jeg mener. Du må like å holde på med det du gjør, for da vil det bli lettere å få resultater om det er det du ønsker. Mange bruker trening som "straff" for at de har kost seg litt for mye. De vurderer hvor langt de må løpe for å bli kvitt de kaloriene de har spist. Om du ikke liker det du holder på med, vil  det være vanskelig å opprettholde motivasjonen over tid.

Lær deg å si nei!

Daring to set boundaries is about having the courage to love ourselves, even when we risk disappointing others. We can’t base our own worthiness on others’ approval….Only when we believe, deep down, that we are enough can we say ‘Enough!’” – Brené Brown

 Jeg har alltid vært et JA menneske. Jeg sa ja til relasjoner, ja til oppgaver på jobb og privat også når det ikke var riktig eller bra for meg. Mange av disse JA ( ene) har selvfølgelig ført til positive ting, mens andre bare ble enda en ting på listen over ting jeg skulle gjøre som førte til stress og en følelse av å aldri bli ferdig. Etter at jeg gikk på en smell, lærte jeg meg i større grad å si JA til det jeg visste ville bli bra for meg og de rundt meg og at det var ok at jeg sa NEI av og til. Jeg anbefaler deg å telle til 10 eller si at du gjerne vil tenke på det før du gir et svar. Det gjør underverker, og ingen blir sure! Helt sant! Det er ikke hva du sier, men hvordan du sier det som blir husket.t.

Det er ikke alltid lett å identifisere og sette grenser, men det er viktig for å ha det bra med seg selv. De utfordringene vi har hatt det siste året har også gitt livene våre flere utfordringer.

Jeg vil gjerne at vi i 2022 setter oss selv litt høyre på prioriteringslisten. Er du med?