Det har tatt meg noen år dette. Litt synd at bekymringen for hva andre måtte mene er så stor at det kan hindre meg i å gjøre det jeg har lyst til. Det handler selvfølgelig om tid også, men nå når barna er store har jeg jo tid. Mer en nok men allikvel så blir tiden borte og renner ut mellom fingrene på meg. 

Så skjerpings! Det er på høy tid at vi tar litt mere plass. Som en venninde sa til meg i dag: Vår generasjon med kvinner midt i livet vil vite og dele mer! 

Alder er bare et tall, og det er kanskje sant. Selve tallet 55 skremmer meg, for egentlig har jeg jo ikke lyst til å bli eldre. Samtidig så har jeg merket i ulike faser av livet at jeg blir vant med endringen bare jeg gir det litt tid. Det er viktigere nå en tidligere hvem og hva jeg bruker tiden på, og for meg har det blitt viktig å ta vare på meg selv på en annen måte en tidligere. 

Å senke farten og ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe hele tiden og fyller all tid med gjøremål er en utfordringe.  Jeg har som mange andre vært i hamsterhjulet, og det har vært helt greit. Men når bremsen ble satt på nå når bare en av tre gutter bor hjemme og som klarer det meste selv, var det en kjempestor overgang å ikke ha så mye å stulle og stelle med. Middag for to...Mindre klesvask, kjøring, skolearbeid og annet gjorde at jeg ble en smule apatisk og gikk rundt meg selv i en lengre periode. Fra å i alle år lage middag til en familie på fem til i løpet av kort tid til å være to. 

Akkurat det med bedre tid og å "finne seg selv" som voksen kvinne kan være utfordrende for mange. Det er et eget tema for senere blogginnlegg. 

Så tid til å "blogge" har jeg, selv om jobb tar en del tid. Jeg er egentlig ganske privat, og har abolutt ikke behov for å dele alt som skjer i livet mitt. Men selvsagt må jeg dele mine erfaringer og hvordan jeg har det i denne perioden av livet, men noen rosablogger blir jeg aldri. Jeg får vel "bjuda på" litt utfordringer også, men tror ikke jeg skal vrenge sjela mi heller.  

Vi får se hvor dette ender:)