Og nei, ingen nyttårsforsetter her, bare refleksjon. Noe jeg tror mange gjør når vi oppdager at enda ett år har gått! Tiden går fortere nå, og panikken kommer en gang i blant. Helt normalt det også!

Hva reflekterer jeg over? Veldig mye, og tankene flyr hit og dit. Nå er jeg 57 år, og hva pokker skal jeg gjøre med resten av de gode årene jeg har igjen? Skal jeg fortsette som før, eller skal jeg ruske opp i gamle vaner og virkelig få fart på det jeg drømmer om å gjøre? Og er det gjennomførbart, og hvor viktig er det egentlig?

Mange kvinner midt i livet tenker sånn. Tiden har flydd frem til nå med jobb, famile og alt det innebærer. Nå har vi plutselig mer tid til å gjøre det vi har lyst til, men mange, inkludert meg, strever med å komme ut av omsorgsrollen som innebar å sette alle andre foran meg selv.

Ikke noe offer her, jeg elsker å være mamma og bestemor og kjæreste, men den dårlige samvittigheten kommer krypende når jeg velger meg selv foran andre. Selv om barna har blitt store, vil jeg alltid være mamma og stille opp når de trenger meg.

Og det er jo i det store og hele en glede, og jeg er superheldig som har tre gutter som vil ha nær kontakt med mamman sin. Det er også viktig å huske på i denne fasen av livet. Alt vi har og hva vi har fått til!

Overgangsalderen er brutal for mange, og midt oppe i alt dette, føler mange at de mister seg selv og må finne ut av hvem de er nå, uten alt ansvaret i øst og vest. Kroppen vår går gjennom en stor endring, og den psykiske helsen blir utfordret. Årsakene til dette finner dere her. Det er vanskelig å vite hva som er hva... Hva gjør overgangsalderen med meg, og hvordan påvirker livsendringene meg?

Dette reflekterer jeg mye over, og spesielt det siste året. For et år siden avsluttet jeg er svært usunt forhold, men først i etterkant har jeg sett hvor ille det var. Jeg har virkelig gått hardt inn for å lære mer om meg selv og hva som gjør at jeg velger å bli i forhold som åpentbart ikke er bra. Personen var svært ustabil, kontrollerende og sjalu, men mest sint har jeg vært på meg selv for at jeg aksepterte det.

Prosessen i ettertid og det jeg har lært, gjør meg bedre rustet på alle områder i livet, og å endelig våge å si ifra når noen tråkker over grensene mine. Det å gå i seg selv og ta ansvar for å endre gamle møstre som ikke lenger er bra for deg er noe jeg vil anbefale på det sterkeste!

Kom deg ut av myra og ta tak i det som ikke fungerer. Om det er ektefelle/kjæreste, venner, jobb eller hva det nå måtte være. Rydd opp i livet slik at du kan leve det beste livet. Ikke dra med deg mennesker som tømmer deg for energi, som ikke stiller opp for deg når du trenger det, og som gang på gang skuffer deg. Du vet hvem de er....

Dette skal jeg fortsette med i det nye året, og bruke tid på de som gir meg energi og som gir meg glede i hverdagen. Om du, som jeg ikke lenger er gift og vurderer å gå inn i et forhold, finn ut hva du trenger. Etter å ha vært en støttende ektefelle i nesten 25 år, og deretter kjæreste med en voksen mann, som som egentlig var et barn, i fem år. Da valgte jeg å være singel, for som sagt, å finne ut av meg selv.

Det tok et år, og jammen, der dukker det opp en mann med det største hjertet!

Uten baggasje, løgner og sjalusi. Ikke ta til takke med det nest beste. For det finnes noe der ute som ser deg og alt du er, når du minst venter det. For du fortjener det! Hvor deilig er ikke det!

Og har du venner eller andre relasjoner som ikke gir verdi til livet ditt, avslutt disse og bruk tiden på de som fortjener det. Kanskje nettverket blir mindre, men de du har gir deg energi og livsglede.

Din tid er dyrebar, så bruk den på de som gir deg det du trenger. Det skal jeg fortsette med i 2024.

Gleder meg!

Stor klem